Hva er endometriose

Endometriose - symptomer, årsaker, behandling og forskning (2022)

Endometriose er en kronisk sykdom som rammer så mange som 10% av kvinner. Dr.Dropin ønsker økt kunnskap hos både kvinner og helsepersonell, så flere kan få hjelp mot symptomene på et så tidlig tidspunkt som mulig.

Hos pasienter med endometriose vokser det vev av lignende type som slimhinnen i livmoren (endometrium) utenfor livmorhulen. Det kan vokse på en eller flere andre steder i kroppen og de vanligste stedene å finne det syke vevet er i egglederne, eggstokkene, bukhinne, tarm, urinblære og vagina. Adenomyose er en annen tilstand hvor endometrie vokser inn i muskelveggen av livmoren. Denne artikkelen fokuserer på endometriose.

Hvilke symptomer kan endometriose gi?

Ikke alle er klar over at de har endometriose før de utredes for ufrivillig barnløshet. Symptomene kan være diffuse og kan forveksles med andre tilstander. Når man har menstruasjon og endometriet blør i livmoren, så vil det også blø på de andre lokasjonene hvor det unormale vevet vokser. Det fører til betennelse, blodansamlinger, arrvev og smerter. Symptomene kan derfor lett forveksles med tilstander fra de organene som er påvirket. Eksempelvis kan endometriose i blæren forveksles med urinveisinfeksjon. I tarm kan det tolkes som en del av irritabel tarm.
Det som kjennetegner endometriose er

Blødningsforstyrrelser og smerter ved menstruasjon, eggløsning og samleie.
Utmattelse og anemi er også vanlige plager.

Det er viktig å påpeke at symptomene som nevnes her kan også være tegn til annen sykdom og det er viktig å utelukke andre tilstander som en del av utredningen.

Hvorfor gir endometriose smerter?

Det slimhinnelignende vevet som utgjør endometriosen påvirkes av hormoner på lik linje med det normale vevet i livmorhulen. Når du blir påvirket av hormoner i syklusen din, så vil også endometriosen bli påvirket. I livmoren vil blodet bli støtet ut ved blødninger fra skjeden, men ved endometriose som ligger andre steder hvor det ikke har mulighet til å finne en vei ut og vil danne små blodcyster.

De med endometriose opplever ofte sterke smerter ved menstruasjon som har dårlig effekt av smertestillende. Noen opplever også smerter ved eggløsning og i dagene før menstruasjonen begynner. Smertene utenom livmoren er lokalisert der hvor endometriosen vokser. Det være seg tarm ved avføring, støtsmerter ved samleie, smerter ved vannlatning. Noen har også disse smertene konstant og syklusuavhengige hvis smerten har fått stå på over tid eller endometriosen trykker på nerver og vonde områder. Å gå med smerter over tid kan gi nedsatt søvnkvalitet, endret apetitt og utmattelse. Det er ikke en klar sammenheng mellom utbredelsen av endometriosen og grad av smerter. Endometriose behandles hvis det gir smerter, store blødninger og ved ufrivillig barnløshet som følge av endometriose.

Hvorfor kan det være vanskelig å sette diagnosen?

Symptomene på endometriose kan lett forveksles med tilstander fra de organene som er påvirket. Eksempelvis kan endometriose i blæren forveksles med urinveisinfeksjon. I tarm kan det tolkes som en del av irritabel tarm. Ofte kan symptomene forverres over tid når man har hatt mange menstruasjoner som har påvirket vevet gang på gang. Det vil gjøre at diagnosen blir tydeligere når årene går og det er lettere å knytte det til f.eks. sykliske smerter. Østrogen er en forutsetning for utvikling av endometriose. Symptomene opptrer i fruktbar alder og vil for de fleste avta ved overgangsalder. P-piller kan brukes som en del av utredningen, hvis smertene avtar ved bruk av pillene vil det kunne gi en god pekepinne.

Hvordan settes diagnosen Endometriose?

En vanlig gynekologisk undersøkelse med ultralyd kan ikke sikkert si om du har endometriose eller ikke. Blodprøver kan heller ikke det. MR og ultralyd kan noen ganger være til hjelp. Kikkhullskirurgi (laparoskopi) er den eneste metoden som sikkert kan sette diagnosen og det gjør at mange går lenge før de får et svar.

Når kirurgen ser inn i bukhulen ved hjelp av små kameraer (kikkhullskirurgi) vil endometrioseforandringen se ut som små blå-røde væskefylte hulrom eller brune områder. De kan være bare noen få millimeter store til på størrelse med en appelsin. I eggstokkene kan de se ut som noe man kaller “sjokoladecyster”.

I Norge tar det i gjennomsnitt 7 år før diagnosen blir stilt. Derfor har legene og gynekologene i Dr.Dropin spesielt fokus på kvinnesykdommer som det er lite kunnskap om blant befolkningen og helsepersonell. Vi ønsker å gjøre symptomene kjent så flere kan få hjelp tidlig.

Kvinnehelse må prioriteres innen forskning

Les og se videointervju med vår gynekolog og rådgiver, Jan Mellembakken som er en av Nordens fremste forskere på kvinnehelse.

Han forteller om hvorfor det ikke har blitt forsket mer på kvinnehelse og hvordan han jobber for å hjelpe kvinner med endometriose og PCOS.

Er det noen som er mer utsatte for å få endometriose enn andre?

Ja, det man vet er at det er en arvelig faktor. Hvis kvinner i familien din har endometriose er det økt sannsynlighet for at du kan være disponert for sykdommen. Det er også sett at risikoen øker ved antall år med uavbrutt menstruasjon. Graviditet og hormonell prevensjon vil ha en formildende effekt.

Finnes det behandling for endometriose?

Endometriose er en kronisk sykdom som man ikke kan kureres. Men man kan mildne forløpet, symptomene og konsekvensene ved hjelp av hormonbehandling og kirurgi. Det beste utgangspunktet får man hvis diagnosen blir satt tidlig i forløpet og før det unormale vevet har gjort skade på stedene det befinner seg.

Hos noen oppdages tilstanden tilfeldig i følge med annen kirurgi og vil ikke behøve behandling hvis det ikke gir symptomer eller skader. P-piller er vanlig å starte med og forsøke i 6 måneder før man vurderer resultatet. Alternativt hormonspiral. Smertestillende som Paracet og Ibux kan lindre i tiden rundt menstruasjon. I noen tilfeller fjerner man endometriosen ved kirurgi.

Hvordan kan jeg finne ut om jeg har endometriose?

Kikkhullskirurgi hvor man kan ta prøve av vevet som vokser unormale steder er den metoden som helt sikkert kan påvise endometriose. Men før man kommer dit vil man ha kartlagt mest mulig. Det er viktig å føre dagbok over menstruasjonssyklus, symptomer og smerter, da får du og legen et bedre utgangspunkt for å se sammenhenger tidlig i forløpet. Når årene går og smertene kan ha blitt kroniske og ikke lenger avhengige av syklus, så vil det være enklere å huske forløpet hvis man har notert ned underveis. Ultralyd og MR undersøkelse kan være nødvendig som en ledd av utredningen, men vil ikke sikkert kunne utelukke endometriose.

Hvordan kan Dr.Dropin hjelpe deg?

Hos Dr.Dropin har vi allmennleger og gynekologer som har god kunnskap om kvinnehelse og vi har fokus på dette i vårt interne opplæringsprogram. Alle våre leger får jevnlig foredrag om kvinnehelse og gynekologi av erfarne spesialister på området.

Gynekolog Azita Mahmoudan er spesialist innen fertilitet og skriver en doktorgrad om PCOS. Endometriose er også et av hennes kjerneområder.

Jan Mellembakken er en av få forskere i norden på PCOS og har hjulpet mange kvinner med å bli gravide. Han har god kunnskap om kvinnesykdommer som bl.a. endometriose.

Bestill time Les mer om gynekologene her.

Dr.Dropin Gynekolog

Hos Dr.Dropin kan du komme til dyktige gynekologer med bred erfaring innen kvinnehelse. De kan hjelpe til med alt fra sjekk og celleprøver, ultralyd og undersøkelser ved tidlig graviditet og fertilitetsutrending.