Skjulte kvinnesykdommer
Jan Mellembakken er gynekolog og er 1 av 12 gynekologer i Norden som forsker på og behandler kvinner med PCOS og er en aktiv stemme innen kvinnehelse.
Intervjuet mellom Jan Mellembakken og Iselin Guttormsen setter søkelys på de samfunnsmessige konsekvensene av å holde kvinnesykdommene lite synlig i media. Mellembakken dykker i temaer som hvorfor det ikke har blitt mer forsket på sykdommer som PCOS og endemetriose, hvor Iselin videre snakker om viktigheten rundt åpenhet om sykdommen.
Hvorfor forskes det ikke mer på kvinnesykdommer?
Dr.Dropin Gynkolog
Hos Dr.Dropin kan du komme til dyktige gynekologer med bred erfaring innen kvinnehelse. De kan hjelpe til med alt fra sjekk og celleprøver, ultralyd og undersøkelser ved tidlig graviditet og fertilitetsutrending.
✔ Kort ventetid
✔ Fast pris 1395,–
✔ Ingen henvisning
Les mer om Dr.Dropin GynekologMakt, kunnskap og oppmerksomhet
Les et utdrag av intervjuet her:
Hva tenker du er grunnen til at det forskes mer på sykdommer som rammer menn enn kvinnesykdommer?
PCOS og endometriose regnes ikke som hovedsykdommer og faller derfor ut av fokus.
Det er mer kunnskap om menns sykdommer på alle nivåer. Blant politikere, de som deler ut forskningsmidler, blant leger og i befolkningen. Det gjør at sykdommer som rammer menn også lettere får bevilgninger til sine forskningsprosjekter.
Hvis vi går til den franske filosofen Michel Foucault så handler alt om makt, og makt henger sammen med kunnskap, og kunnskapen om kvinnesykdommer er lavere enn hos menn, og da faller fokus og interessen, og det blir mindre forskning
En rapport som Norske Kvinners Sanitetsforening har gitt ut, viser at det gir mindre prestisje og anerkjennelse å forske på kvinnehelse, enn å forske på helseplager som i større grad rammer menn. Har du erfart dette gjennom din karriere? Og hvorfor er det slik?
Jeg merker ikke mindre prestisje, men mindre oppmerksomhet og respekt for at så mange kvinner går med så omfattende kroniske plager i så mange år. De er gjemt, glemt og uten talspersoner. Økende mediaomtale, som ofte kommer direkte fra pasienter og engasjerte journalister har gitt økt oppmerksomhet de siste få årene og det er veldig bra.
Mange kvinner opplever at de ikke møter forståelse og kunnskap hos legene, og jeg har lest flere steder at det tar i snitt 7 år å stille diagnosen Endometriose. Hvordan og når kommer vi dit at kvinnesykdommer blir tatt på alvor? Er vi på vei?
Vi er på vei, bl.a. i Dr. Dropin, fordi PCOS og endometriose endelig har fått økt oppmerksomhet i media de siste årene.
Bent Høie gikk nylig ut og beklaget til kvinner. Hvorfor går Bent Høie ut å beklager? Og hvor mener du at det har sviktet?
Høie viser respekt når han beklager og det bidrar til enighet om at PCOS og endometriose bær og skal ha økt oppmerksomhet, respekt og dermed god behandling. Mangel på oppmerksomhet på alle plan har vært en hemsko.
Sykdommen får store kostnader personlig men også samfunnsøkonomisk, når det fører til mye smerter og sykmeldinger. Jeg leste at Endometriose koster samfunnet 13 milliarder årlig og PCOS koster 1 milliard årlig. Vil det ikke gagne samfunnet om vi fikk mer forskning og kunnskap?
Det mangler mange store, gode studier som gir sikre funn.
Jeg er med i en Nordisk gruppe på 12 forskere som samarbeider om forskningsprosjekter. Professor Inger Sundstrøm Poromaa fra Uppsala universitet i Sverige initierte og sendte i 2020 inn en søknad på 25 millioner kroner til NIH (National Institute of Health) i USA på et prosjekt om «Total fremtidig helse» for pasienter med PCOS. Dessverre får vi nok ikke bevilget penger. Det er veldig vanskelig å oppnå.
Kanskje de Nordiske regjeringer burde samarbeide om å bevilge penger til et slikt prosjekt. Politikerne vil at vi forskere skal bidra til kvalitet i forskningen. Det gjør dette forskningsnettverket. Da burde politikere bidra med bevilgningene, men det er krevende å realisere.