Atopisk eksem

Atopisk eksem er en kronisk hudlidelse som kjennetegnes med endret hudbarriere og immunrespons. Atopisk eksem er arvelig, hvor en sterk genetisk risikofaktor for å utvikle atopisk eksem er mutasjon i genet for et viktig hudbarriereprotein, filaggrin. Filaggrin-mutasjon er imidlertid ikke nødvendig, eller tilstrekkelig, for å utvikle sykdommen.

Atopisk eksem henger ofte sammen med andre atopiske sykdommer. Matallergi og atopisk eksem kommer oftest først, og starter typisk i de første leveårene. Deretter komer astma, og deretter høysnue. Samlebegrepet som ofte brukes for å beskrive hvordan disse sykdommene henger sammen kalles "den atopiske marsjen". Man antar at sammenhengen er en svekket hudbarriere, ved at allergener og andre stoffer kommer lettere inn i kroppen og får kontakt med immunsystemet.

Atopisk eksem er tørr og kløende hud, med utslett særlig i "bøyene", som i knehasene og albuebøyene. Utslettet består av et avgrenset rødt hudområde, med hevelse og små blemmer når eksemet blusset opp.

Hos spedbarn finner man ofte eksemet som små væskende blærer på kinn og i hodebunn. Det kan også forekomme på strekkesiden av armer og bein, og i bleieregionen.

Hos småbarn er eksemet ofte tørrere og blir ofte oppkloret. Forandringene finnes ofte symmetrisk på kropp, armer og bein, og ofte i knehaser, ankler, albue- og håndledd.

Hos voksne er huden generelt tørr og kløende, og ofte fortykket på enkelte steder som følge av kløe. Man finner også symmetriske eksemforandringer på overkroppen, på bøyesiden av ledd i armer, bein og i ansiktet, særlig rundt øynene.

Generelt oppstår et lettere infeksjoner med bakterier i hud med eksem fordi hudens barriere mot infeksjoner svekkes.

Årsaken til atopisk eksem er ukjent, men regnes som en tilstand med flere årsaker, som regel en kombinasjon av arvelige og miljømessige faktorer. Forekomst av atopisk sykdom hos mor eller far, eventuelt begge, øker sjansen for at barnet får atopisk eksem. Hos enkelte, spesielt spedbarn med alvorlig eksem, kan matvarer som melk, egg, soya, hvete og nøtter forverre sykdommen. Unngåelse av visse typer mat blant gravide eller ammende mødre og tidspunktet for introduksjon av fast føde har ikke vist seg å ha noen sikker innvirkning på risikoen for å få atopisk eksem.

Generelle tiltak

Dersom man lykkes i å finne utløsende årsaker, og kan fjerne disse, er det alltid det første du gjør. Hos de fleste finnes det dog ikke enkle faktorer som er årsak til sykdommen, og man må derfor gjøre det beste for å lindre plagene, og forebygge hudskader og komplikasjoner. Sol er også gunstig, og solferier/lysbehandling kan ha god effekt.

Det er noen næringsmidler og mat som kan gi forverring av atopisk eksem. Dersom dere mistenker at matvarer forverrer barnets eksem bør dere forsøke å avdekke hvilke stoffer dette er. Dette bør gjøres i samarbeid med lege.

Innemiljø bør ikke være for tørr, særlig om vinteren. Svetting, gjennom feks. for varme klær, kan også forverre eksemet. Tepper o.l. som samler støv bør unngås, og dere bør ikke ha kjæledyr. Ingen bør røyke i hjem hvor noen av atopisk eksem. Tøymykner bør helst ikke brukes.

Fuktighetsbehandling

Det er svært viktig å holde huden fuktig samt å unngå uttørring av huden. Du bør bruke fuktighetskremer regelmessig og alltid etter bad og dusj. Omfanget av dusjing og bading bør reduseres, spesielt bør du unngå svært varmt vann. Såpe tørker ut huden, og du bør ikke bruke såpe på hud med eksemforandringer. Såpe med pH under 5,5 er best. Oljebad bør brukes hyppig, gjerne daglig.

Behandling med legemidler

Hos barn med beskjedne symptomer kan kanskje fuktighetsbevarende behandling alene være tilstrekkelig, men ved uttalte plager kommer man ikke til mål uten bråk av kortisonkremer eller -salver, eller immunmodulerende behandling. Her er det svært viktig at man bruker preperatene riktig for best effekt.