Hva er skabb?

Skabb er en hudsykdom forårsaket av den mikroskopiske midden Sarcoptes scabiei. Midden graver seg inn i det øverste laget av huden og legger egg, noe som fører til intens kløe, særlig om natten. Symptomene kan variere fra mild kløe til alvorlige hudreaksjoner, avhengig av hvor lenge man har hatt skabb og hvor følsom kroppen er for midden. Selv om tilstanden kan være plagsom, er den ikke farlig, og behandling finnes i form av kremer eller tabletter som dreper midden.

Men behandlingen må utføres korrekt, og det er viktig at man ikke starter behandling "for sikkerhets skyld". Dette kan nemlig skape flere problemer.

Hvorfor skal man ikke behandle seg selv uten diagnose?

Noen kan føle seg fristet til å behandle seg selv for skabb før de har fått en sikker diagnose, men dette er noe jeg som hudlege fraråder på det sterkeste. Å starte behandling uten at det er bekreftet at man faktisk har skabb, kan føre til følgende:

A) Vanskeliggjør diagnosen: Når pasienter har begynt å behandle seg selv uten en klar diagnose, blir det vanskeligere for hudlegen å avgjøre om de faktisk hadde skabb i utgangspunktet. Hvis symptomene ikke bedres etter behandling, kan det være at de aldri hadde skabb, eller at noe annet ligger til grunn. Dette kan forsinke korrekt diagnose og behandling.

B) Resistensutvikling: Unødvendig bruk av skabbmedisiner kan bidra til at skabben utvikler resistens mot behandlingen. I løpet av de siste årene har vi allerede sett tendenser til at enkelte behandlinger som tidligere var svært effektive, ikke lenger fungerer like godt på grunn av resistensutvikling. Å bruke skabbmidler uten reell grunn kan forverre denne situasjonen og gjøre det vanskeligere å behandle de som faktisk trenger det.

Hvor kommer stigmaet fra?

Historisk sett har hudsykdommer som skabb ofte vært knyttet til dårlig hygiene, fattigdom og overfylte boforhold. Disse assosiasjonene har bidratt til at folk tror skabb er noe som bare rammer "skitne" eller uansvarlige mennesker. Dette er rett og slett feil. Skabb skyldes små midd som overføres via tett hudkontakt, noe som betyr at det kan ramme hvem som helst – enten det er barn i barnehagen, familiemedlemmer eller kjærester. Å få skabb er ikke et tegn på dårlig hygiene eller mangel på omsorg for egen helse.

Til tross for at skabb er lett å behandle, lever disse gamle fordommene videre, og det er derfor mange føler skam rundt diagnosen.

Hvorfor klarer vi ikke å bli kvitt skabb?

Skabb er en svært smittsom sykdom, og det er en av hovedgrunnene til at den er vanskelig å bli kvitt. Symptomene kan ta flere uker å utvikle seg etter smitte, noe som betyr at en smittet person kan overføre skabb til andre lenge før de selv merker det. I tillegg kan midden overleve i klær, sengetøy eller møbler i flere dager, noe som gjør at smitten kan overføres indirekte, selv om dette er mindre vanlig.

En annen utfordring er korrekt behandling. Det er viktig at hele husstanden behandles samtidig for å unngå at smitten sirkulerer. Hvis én person i en husstand ikke blir behandlet, kan de smitte resten av familien på nytt etter at behandlingen er fullført.

Hvorfor øker skabbsmitten?

Tilfeller av skabb har økt de siste årene, både i Norge og internasjonalt. Flere faktorer kan forklare denne økningen:

1. Globalisering og økt reisevirksomhet: Folk reiser mer enn før, og med reising følger en større risiko for å komme i kontakt med smittsomme sykdommer, inkludert skabb. Midden kjenner ingen grenser og kan lett flytte seg med mennesker fra ett land til et annet.
2. Tette boforhold: I miljøer der folk bor tett sammen, som studentboliger, asylmottak eller sykehjem, sprer skabb seg raskere. Jo tettere folk lever, desto større er risikoen for smitte.
3. Resistens mot behandling: Det er flere forskjellige behandlinger tilgjengelig for skabb, men vi har sett en økning i resistens mot enkelte av de mest brukte midlene. Dette betyr at noen behandlinger som tidligere var effektive, ikke lenger fungerer like godt, og dette kan føre til at flere opplever at skabben kommer tilbake etter behandling.

Hvor viktig er det å informere nærkontakter?

Når man får diagnosen skabb, er det avgjørende å informere alle nærkontakter. Skabb smitter lett gjennom hud-til-hud-kontakt, og det er derfor viktig at alle som kan ha blitt eksponert, får behandling samtidig. Dette inkluderer familiemedlemmer, partnere og nære venner.

Selv om det kan føles flaut å informere andre, er åpenhet viktig for å stoppe videre smitte. Når vi er åpne om tilstanden, bidrar vi også til å normalisere den og bryte ned stigmaet. Skabb er ikke noe mer pinlig enn andre smittsomme sykdommer, og jo raskere man informerer nærkontakter, jo raskere kan smitte stoppes.

Hvordan kan vi bryte stigmaet rundt skabb?

Stigmaet rundt skabb er forankret i utdaterte myter og mangel på informasjon. Her er noen tiltak som kan bidra til å bryte ned stigmaet:

1. Informasjon og kunnskap: Korrekt informasjon er det viktigste våpenet vi har mot stigma. Det er viktig at folk forstår at skabb ikke har noe med dårlig hygiene å gjøre, og at det kan ramme hvem som helst.
2. Åpenhet og samtale: Åpenhet rundt skabb kan bidra til å normalisere det som en vanlig tilstand. Når flere deler sine erfaringer, bidrar det til å redusere skam og usikkerhet.
3. Korrekt behandling og oppfølging: For å hindre utbredelsen av skabb, må behandling gjennomføres riktig og samtidig for hele husstanden. Uten korrekt oppfølging kan smitten blusse opp igjen.
4. Forebygging: Forebyggende kampanjer som informerer om hvordan skabb smitter, og hvordan man gjenkjenner tidlige symptomer, kan bidra til å forhindre spredning og redusere stigmaet rundt tilstanden.

Konklusjon

Skabb er en svært vanlig, men plagsom hudsykdom som har eksistert i tusenvis av år. Til tross for behandlingstilbud og medisinske fremskritt, ser vi fortsatt en økning i tilfeller, delvis på grunn av resistensutvikling og samfunnets tettere interaksjoner. Å få skabb har ingenting med dårlig hygiene å gjøre, men gamle fordommer bidrar fortsatt til et stigma som gjør mange ukomfortable med å snakke om det.

Som hudlege oppfordrer jeg til å ikke behandle skabb uten sikker diagnose, for å unngå resistens og forvirring om diagnosen. Riktig informasjon, åpenhet og korrekt behandling er nøkkelen til å redusere både smitte og stigma rundt denne helt naturlige hudtilstanden.