Skabb

Typiske symptomer på skabb inkluderer utslett på kroppen. Plasseringen av utslettet varierer fra person til person og alder. Hos voksne er det vanligvis vanligst mellom fingrene, på håndleddene, i underlivet, på magen og på innsiden av lårene som opplever kløe og utslett. Menn kan også få utslett på penis. Hos barn er hodebunnen, ansiktet, håndflatene og fotsålene ofte rammet, mens eldre kan oppleve et mer generelt utslett over hele overkroppen. Skabb forårsaker en intens kløe som ofte fører til at man klør opp utslettet. Kløen er en allergisk reaksjon på middens tilstedeværelse, og den oppstår vanligvis 2-4 uker etter smitte. Kløen er oftest mest intens om natten og kan forverres når kroppen blir varm, for eksempel under trening, etter en varm dusj eller når man legger seg under dynen.

Har du kløe, utslett eller andre forandringer på huden er det alltid lurt å oppsøke lege, gjerne en hudlege som er ekspert på hud. Legen vil stille deg en del spørsmål for å komme diagnosen nærmere, dette inkluderer allergier og medisiner du eventuelt tar. Legen vil så undersøke utslettet, ofte se på hele kroppen for å få et inntrykk av hvor utbredt det er. De fleste leger har et eget “hud mikroskop” hvor man kan se detaljer i huden bedre, og noen ganger vil man da kunne se de typiske gangene skabben graver seg under huden, og i enkelte tilfeller kan man også finne den levende skabben under huden. Er huden veldig oppklort og sår kan det være vanskelig å finne disse typiske tegnene. Det er ikke nødvendig med blodprøver eller prøver av utslettet.

Skabb behandles med en krem som smøres på hele kroppen, fra ansikt til tærne. Det er viktig å følge bruksanvisningen nøye, og ikke dusje eller vaske hender før det er gått 12 timer. Kuren repeteres etter 7 dager for å drepe eggene. Kløen sitter gjerne i lenger, og vil vare 2-4 uker etter endt behandling. For å lindre denne kan man bruke allergitabletter og lokalbehandling på huden med en steroid krem. Alle disse preparatene får du resept på av legen som undersøker deg. Ved manglende effekt etter 2 runder med krem kan legen vurdere om det er behov for en tablettkur.

Partner og alle i husstanden må behandles samtidig, uavhengig av om de har symptomer eller ikke da kan være de er smittet men ikke begynt å klø enda. På den måten unngår man å smitte hverandre frem og tilbake.

Andre tiltak som er viktig å gjøre for å få bort midden fra hjemmet er å vaske klær, sengetøy og håndklær på 60 °C. Alternativt kan man oppbevare de i plastposer uten hudkontakt i minst 7 døgn i romtemperatur. Man behøver ikke å fryse dem, romtemperatur er nok da skabb i overlever utenfor mennesket i romtemperatur. Møbler som sofa bør dekkes med plast eller unngås å benyttes i 7 døgn. Det samme gjelder mobilldeksel eller andre gjenstander man har hatt hyppig kontakt med - legg dem bort i 7 døgn slik at evt skabb på gjenstandene forsvinner.

• Er skabb farlig?
  Nei, skabb er ikke farlig, men symptomene kan være plagsomme. Det finnes ingen test for å bekrefte om du har skabb. Hvis du opplever symptomer som ligner på skabb, bør du bestille time hos en hudlege for å bli undersøkt og starte riktig behandling. Komplikasjoner forbundet med skabb er sjeldne, og når de oppstår, skyldes det vanligvis en sekundær bakteriell infeksjon som oppstår når man klør opp huden og gir bakterier en inngangsport.

• Blir man immun mot skabb hvis man har hatt det en gang?
  Nei, dessverre ikke. Skabb er som lus, det kan man få mange ganger.

• Jeg har fått skabb, smurt meg med krem 2 ganger men det klør fortsatt. Hva gjør jeg nå?
  Det tar ofte noen uker etter fullført behandling før kløen roer seg, noen ganger opptil 4 uker. Ta kontakt med lege så du kan få noen kløedempende midler, klør du fortsatt etter å ha forsøkt dette kan det være du har behov for en tablettbehandling mot skabb i tillegg.

• Må jeg vaske sofa, bilseter, stoler etc når en i familien har fått påvist skabb?
  Ja, skabb kan overleve i 6 døgn i vanlig romtemperatur, lengre hvis det er kaldere og høy luftfuktighet. Møbler som tøysofaer kan dekkes med plast i 7 døgn eller unngås å brukes. Det samme gjelder f.eks. mobildeksel.

Andersen K.E., Lomholt H.B., Thestrup-Pedersen K., Wulf H.C., (2018), Infeksjoner i huden, i Klinisk dermatologi og venerologi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, s 145-146

eMetodebok, (2020), Infeksjoner, (online), tilgjengelig fra: https://emetodebok.no/kapittel/lnfeksjoner/, hentet 29.05.2020

Norsk Elektronisk Legehåndbok, (2020), Skabb, (online), tilgjengelig fra: https://legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/hud/tilstander-og-sykdommer/kloende-tilstander/skabb/, hentet 29.05.2020

Forfatter : Lege Martine Hallin Henriksen
Sist oppdatert: 29. mai 2020
Lesetid: 2-3 minutter