Søvnvansker er et vanlig problem som mange opplever i løpet av livet. På lik linje med næring og aktivitet, er søvn et grunnleggende behov som vi alle trenger for å fungere. De som ikke får oppfylt dette behovet kan for eksempel merke redusert konsentrasjon, irritabilitet, tristhet, søtsug, økt stress, ubehag i kroppen eller sykdomsfølelse.
Det er normalt å ha perioder med dårlig søvn, dette er ikke skadelig. Hvis søvnvansker derimot blir et vedvarende problem, kan det føre til eller forverre helseplager. Angst og depresjon er for eksempel ofte knyttet til søvnvansker. De vanligste søvnplagene er vansker med innsovning, stadige oppvåkninger eller problemer med å sove gjennom natten.
Grovt sett er det to biologiske prosesser som bestemmer hvor trøtte vi er og hvor raskt vi sovner. Den første er søvntrykket, som blir gradvis større jo lengre vi har vært våkne. Søvntrykket forblir noe forhøyet hvis vi for eksempel sover lite en natt. Da er det som regel lettere å sovne dagen etter. Den andre prosessen er døgnrytmen. Døgnrytmen er en del av hjernens biologiske klokke, og påvirkes av tidspunktet for innsovning og (særlig) oppvåkning, samt ytre faktorer som lys og næringsstoffer fra mat. Sollys eller annet blått lys demper utskillelsen av stoffet melatonin i hjernen, som er nødvendig for at vi skal bli trøtte. Fra naturens side gir det mening at blått lys fra solen vekker oss og gjør oss klare for dagen. I et moderne samfunn preget av blått lys fra diverse skjermer også på kveldstid, er denne biologiske mekanismen ikke like hensiktsmessig. Det er derfor et vanlig råd å begrense skjermbruk på kvelden.
Våre psykologer har opplæring i behandlingsmetoder som fungerer godt for å redusere søvnvansker. Når søvn er hovedproblemet, innebærer behandlingen som regel å lære om årsakene til søvnproblemene sine, sette i gang tiltak for å bedre søvnvaner, og konkret arbeid med tankeinnhold som påvirker søvnmønsteret.
Det er for eksempel vanlig at forventningene til søvnen endres hvis man er vant til å ligge lenge uten å få sove. Sengen assosieres med å ligge våken, bekymre seg og ha det ubehagelig, og man prøver kanskje å håndtere problemet ved å ligge lenger i sengen, scrolle på mobilen eller tenke på at man bør sovne. Dette er svært vanlig, men opprettholder dessverre også søvnproblemene. Gjennom dokumenterte behandlingsmetoder kan psykologene våre hjelpe deg med å endre på søvnmønsteret ditt og gjenvinne kontroll over søvnen.
Dr.Dropin har psykologer som har lang erfaring med fysisk og digital samtaleterapi mot søvnvansker. Finn din psykolog her og last ned appen for å bestille time.
Det er store forskjeller på hvor mye søvn man trenger. Noen har lavt søvnbehov og føler seg uthvilt etter 5 timer, mens andre har behov for langt mer for å fungere godt. Begge deler er normalt. De fleste sover mellom 6 -9 timer om natten.
Det er store forskjeller på hvor mye søvn man trenger. Noen har lavt søvnbehov og føler seg uthvilt etter 5 timer, mens andre har behov for langt mer for å fungere godt. Begge deler er normalt. De fleste sover mellom 6 -9 timer om natten.
Søvnløshet kan blant annet føre til verkende muskler, hodepine, redusert immunforsvar, økt stress, økt blodtrykk, skjelvinger og treg signaloverføring i hjernen. Effektene vil stabiliseres hvis man sover normalt igjen. Søvnløshet over tid øker risikoen for diabetes, fedme og hjertesykdom.
Søvnløshet kan blant annet føre til verkende muskler, hodepine, redusert immunforsvar, økt stress, økt blodtrykk, skjelvinger og treg signaloverføring i hjernen. Effektene vil stabiliseres hvis man sover normalt igjen. Søvnløshet over tid øker risikoen for diabetes, fedme og hjertesykdom.
Det er ikke farlig å sove for lite i perioder, men lite søvn over tid kan påvirke hukommelse og konsentrasjon, arbeidsevne og produktivitet. Ved søvnmangel kan man oppleve microsleeps, korte blunk av søvn som man ikke merker selv. Dette gir økt risiko for ulykker i trafikken. For personer med alvorlige lidelser, som psykose eller bipolar lidelse, kan søvnmangel forverre lidelsen.
Det er ikke farlig å sove for lite i perioder, men lite søvn over tid kan påvirke hukommelse og konsentrasjon, arbeidsevne og produktivitet. Ved søvnmangel kan man oppleve microsleeps, korte blunk av søvn som man ikke merker selv. Dette gir økt risiko for ulykker i trafikken. For personer med alvorlige lidelser, som psykose eller bipolar lidelse, kan søvnmangel forverre lidelsen.
En tommelfingerregel er at hvis man føler seg uthvilt og opplagt på dagen, har søvnen vært god nok uavhengig av lengde. Noen ganger kan det kjennes godt å sove mye selv om det egentlig ikke er bra for helsen, for eksempel ved en depresjon. For mye søvn er i likhet med for lite søvn knyttet til helseproblemer, som diabetes, fedme, hodepine, ryggplager og hjertesykdom.
En tommelfingerregel er at hvis man føler seg uthvilt og opplagt på dagen, har søvnen vært god nok uavhengig av lengde. Noen ganger kan det kjennes godt å sove mye selv om det egentlig ikke er bra for helsen, for eksempel ved en depresjon. For mye søvn er i likhet med for lite søvn knyttet til helseproblemer, som diabetes, fedme, hodepine, ryggplager og hjertesykdom.
Når vi sover, beveger vi oss gjentatte ganger gjennom søvnstadier med ulik dybde. Noen kan ha lett for å våkne når de befinner seg i de lette søvnstadiene. Ofte skyldes dette stress eller andre helseproblemer.
Når vi sover, beveger vi oss gjentatte ganger gjennom søvnstadier med ulik dybde. Noen kan ha lett for å våkne når de befinner seg i de lette søvnstadiene. Ofte skyldes dette stress eller andre helseproblemer.
