BMI står for kroppsmasseindeks og er et mål på kroppsfett basert på vekt og høyde. Det beregnes ved å dele vekten din i kilogram på høyden din i meter kvadrert (BMI = vekt (kg) / høyde (m)²).

Vanligvis må man ha en BMI på 30 eller høyere for å kvalifisere for medisinsk vektnedgang. I noen tilfeller kan man også kvalifisere med en BMI på 27 eller høyere hvis man har vektrelaterte helseproblemer.

Ja, i noen tilfeller kan du kvalifisere for medisinsk vektnedgang selv om du ikke har en BMI over 30. Dette gjelder hvis du har en BMI på 27 eller høyere og i tillegg har vektrelaterte helseproblemer som diabetes type 2, høyt blodtrykk eller søvnapné.

Ja, det er noen grupper som ikke bør bruke medisiner for vektnedgang, inkludert gravide, ammende og personer med visse medisinske tilstander. Det er viktig å diskutere din helsetilstand med legen din for å avgjøre om medisinsk vektnedgang er riktig for deg.

Det finnes ulike typer medisiner som brukes for medisinsk vektnedgang. Noen av de vanligste inkluderer GLP-1-reseptoragonister (som liraglutid, semaglutid og dulaglutid) og kombinasjonspreparater som inneholder naltrekson/bupropion.

De ulike typene medisiner virker på forskjellige måter. GLP-1-reseptoragonister etterligner et naturlig hormon i kroppen som bidrar til å regulere blodsukkeret og øke metthetsfølelsen. Kombinasjonspreparater som naltrekson/bupropion virker på hjernens appetittreguleringssystem.

Effektiviteten av ulike medisiner kan variere fra person til person. Generelt sett har GLP-1-reseptoragonister vist seg å være svært effektive for vekttap. Det er viktig å diskutere med legen din for å finne den medisinen som passer best for deg.

Bivirkninger varierer avhengig av medisin. Noen vanlige bivirkninger av GLP-1-reseptoragonister kan inkludere kvalme, diaré, forstoppelse og hodepine. Kombinasjonspreparater som naltrekson/bupropion kan gi bivirkninger som kvalme, hodepine, forstoppelse og svimmelhet.

Et sunt kosthold for vektnedgang innebærer å redusere inntaket av kalorier og usunn mat, og øke inntaket av frukt, grønnsaker, magre proteiner og fullkorn. Det kan være nyttig å få veiledning av en ernæringsfysiolog for å lage en kostholdsplan tilpasset dine behov.

Både kondisjonstrening (som løping, sykling og svømming) og styrketrening er viktige for vektnedgang. Kondisjonstrening forbrenner kalorier og forbedrer hjertehelsen, mens styrketrening bygger muskler som øker forbrenningen.

Helsedirektoratet anbefaler minst 150 minutter moderat intensitet eller 75 minutter høy intensitet fysisk aktivitet per uke. Det er også viktig å redusere stillesitting.

Å sette seg realistiske mål, finne en treningsform du liker, ha støtte fra venner og familie, og feire små seire underveis kan bidra til å opprettholde motivasjonen.

Hvor mye vekt du kan forvente å gå ned avhenger av flere faktorer, inkludert din nåværende vekt, helsetilstand, livsstilsendringer og medisinbruk. Det er viktig å sette realistiske mål og fokusere på helseforbedringer i tillegg til vekttap.

For å unngå å gå opp i vekt igjen etter behandling er det viktig å opprettholde de sunne vanene du har lært, inkludert et sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet. Oppfølging og støtte fra lege kan også være nyttig.

Oppfølging etter behandling er viktig for å sikre at du opprettholder vekttapet og de sunne vanene dine. Oppfølging kan inkludere regelmessige konsultasjoner med lege eller annet helsepersonell, støttegrupper og digitale verktøy.