Vaksiner er biologiske produkter som trener immunforsvaret til å gjenkjenne og bekjempe spesifikke sykdommer. De inneholder vanligvis deler av patogener eller svekkede patogener for å stimulere immunresponsen.

Vaksiner beskytter både individet som blir vaksinert og samfunnet som helhet ved å redusere forekomsten av sykdommer og bidra til å oppnå flokkimmunitet.

I Norge er de vanligste vaksinene som gis til barn inkludert vaksiner mot difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, Hib-infeksjoner, pneumokokker, meslinger, kusma, røde hunder og HPV.

Vanlige bivirkninger av vaksiner inkluderer milde reaksjoner som feber, irritabilitet og smerter på injeksjonsstedet. Alvorlige bivirkninger er sjeldne.

Ja, vaksiner som brukes i Norge gjennomgår omfattende testing før de godkjennes, og overvåkes kontinuerlig for sikkerhet og effektivitet.

Det er viktig å følge vaksineprogrammet for å sikre at barn og samfunnet er beskyttet mot alvorlige sykdommer, samt for å oppnå høy vaksinasjonsdekning og flokkimmunitet.

Flokkimmunitet oppnås når en stor del av befolkningen er vaksinert og dermed beskyttet mot sykdommen. Dette reduserer sykdomsspredningen og beskytter også de som ikke kan bli vaksinert.

Varigheten av immunitet etter vaksinasjon varierer avhengig av vaksinen og individuelle faktorer, men mange vaksiner gir langvarig eller livslang beskyttelse.

Levende svekkede vaksiner inneholder levende, men svekkede virus eller bakterier, mens drepte vaksiner inneholder døde eller inaktiverte virus eller bakterier.

Vaksiner stimulerer immunforsvaret til å produsere antistoffer mot en bestemt sykdom, slik at det kan gjenkjenne og bekjempe patogenet raskere og mer effektivt ved fremtidig eksponering.

Vaksinasjonsdekning refererer til andelen av befolkningen som er vaksinert mot en bestemt sykdom. Høy vaksinasjonsdekning er viktig for å beskytte samfunnet og redusere sykdomsspredningen.

Vaksineopponenter er enkeltpersoner eller grupper som motsetter seg vaksinering av ulike grunner, inkludert bekymringer om bivirkninger, mistillit til myndighetene eller troen på alternativ medisin.

Pålitelig informasjon om vaksiner kan finnes på offentlige helsemyndigheters nettsider, som Folkehelseinstituttet, og på nettsider til anerkjente medisinske organisasjoner som WHO og CDC.

De nyeste vaksinene (2024) som er tilgjengelige kan variere, men noen av de siste inkluderer vaksiner mot COVID-19 og andre nye sykdommer som denguefeber og Ebola.

Skogflåttencefalitt (TBE) er en sykdom som overføres av flåttbitt. Vaksinen mot TBE bidrar til å beskytte mot infeksjon ved å stimulere immunforsvaret til å produsere antistoffer mot viruset.

Vaksinering mot TBE anbefales for personer som bor i eller reiser til områder der sykdommen er utbredt, for å redusere risikoen for å bli smittet av TBE-viruset.

Skogflåttvaksinen gis vanligvis som en serie injeksjoner over flere måneder, etterfulgt av påfyllingsdoser for å opprettholde beskyttelsen.

Varigheten av beskyttelsen etter skogflåttvaksinen kan vare i flere år, avhengig av vaksinasjonsskjemaet og individuelle faktorer.

Vanlige bivirkninger av skogflåttvaksinen kan inkludere smerter på injeksjonsstedet, mild feber og generell ubehag. Alvorlige bivirkninger er sjeldne.

Informer alltid legen din om at du er gravid eller ammer. Det er vanligvis trygt å ta skogflåttvaksinen under graviditet eller amming, spesielt hvis det er høy risiko for TBE-smitte.

Vaksinasjon mot TBE bør gjøres før flåttsesongen starter, vanligvis om våren.

Du kan få resept enkelt via digitalt skjemabasert konsultasjon hos Dr.Dropin og få vaksinen satt på ditt lokale apotek. Ønsker du å diskutere vaksinen med en lege, så kan du snakke med en lege på video eller i en av våre klinikker.

Risikoen for å bli smittet av TBE uten vaksine avhenger av området der du bor eller reiser, samt eksponering for flåttbitt.

For å redusere risikoen for flåttbitt, bør du unngå områder med mye vegetasjon, bruke beskyttende klær og insektmiddel, og sjekke deg selv og barn for flått etter utendørsaktiviteter.

Etter å ha fått skogflåttvaksinen, bør du fortsatt ta vanlige forholdsregler for å unngå flåttbitt og beskytte deg mot andre flåttbårne sykdommer.

Personer med allergi eller underliggende helseproblemer bør konsultere legen sin før de tar skogflåttvaksine for å vurdere risiko og fordeler.

Skogflåttvaksine (TBE) beskytter kun mot TBE-viruset og gir ikke beskyttelse mot andre flåttbårne sykdommer som borreliose.

Vaksine mot hjernehinnebetennelse beskytter mot meningokokk sykdom, en alvorlig infeksjon som kan forårsake hjernehinnebetennelse og blodforgiftning.

I Norge tilbys vaksiner som beskytter mot meningokokk serogruppe B og serogruppe ACWY.

Vaksinasjon mot hjernehinnebetennelse anbefales vanligvis for barn, ungdom og personer som reiser til områder med økt risiko for smitte.

Vaksinasjonsplanen kan variere avhengig av alder og risikofaktorer, men vanligvis inkluderer den doser i barndommen og påfyllingsdoser i tenårene

Vanlige bivirkninger inkluderer milde reaksjoner som smerter på injeksjonsstedet, feber og ubehag. Alvorlige bivirkninger er sjeldne.

Du kan enkelt få resept på vaksinen via digitalt konsultasjon med lege hos Dr.Dropin. Vaksinen settes på ditt lokale apotek. Noen skoler tilbyr elevene sine vaksinen, sjekk med skolen din om det er aktuelt for deg.

Varigheten av beskyttelsen kan variere avhengig av vaksinen og individuelle faktorer, men flere doser og påfyllingsdoser kan være nødvendig for å opprettholde beskyttelsen.

Vaksinasjon under graviditet eller amming kan være trygt, men det anbefales å konsultere lege først for å vurdere risiko og fordeler.

Vaksine mot hjernehinnebetennelse kan beskytte mot de vanligste serogruppene av meningokokkbakterier, men det er viktig å være oppmerksom på at det er flere forskjellige serogruoper og vaksiner beskytter mot spesifikke typer.

Forekomsten av meningokokk sykdom kan variere, men den er relativt sjelden i Norge sammenlignet med andre land.

Personer med allergi eller underliggende helseproblemer bør konsultere lege før vaksinering for å vurdere risiko og fordeler.

For å redusere risikoen for meningokokk sykdom uten vaksine, bør du unngå kontakt med personer som er syke, opprettholde god håndhygiene, og unngå deling av personlige gjenstander.

Humant papillomavirus (HPV) er en gruppe virus, hvor noen typer smitter seksuelt og kan gi kjønnsvorter eller kreft i munnen, svelget, kjønnslepper, livmorhalsen eller på penis.

Mange kan gå med viruset i lang tid uten symptomer, men når viruset er aktivt kan det danne seg kjønnsvorter eller celleforandringer i de dypere hudlagene. Over lang tid kan dette utvikle seg til kreft om man går ubehandlet. Celleforandringer gir symptomer som farget utflod som lukter, små blødninger fra skjeden, blødning etter samleie eller ved fysisk aktivitet, smerter / ubehag fra underlivet eller korsrygg.

Den gir god og langvarig beskyttelse mot infeksjon av de typene HPV-virus som gir livmorhalskreft og peniskreft, og er derfor med på å forebygge utvikling av disse typer kreft.

Det er vanlig å få litt spreng i armen hvor vaksine ble satt, noen opplever at huden her blir litt rød og varm. Andre kan få utslett, hodepine, lette forkjølelsessymptomer, mageknip eller kvalme. Dette er svært vanlige bivirkninger, helt ufarlig og kortvarige.

Det er ikke for sent, også de som er eldre og har debutert seksuelt har god og langvarig effekt av vaksinen, også selv om man tidligere har hatt infeksjon med HPV.

Alle kan ta vaksinen uansett alder, men den er inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet da man regner det som gunstig å vaksineres og være beskyttet før man debutere seksuelt.

Gardasil-9 og Cervarix er begge vaksiner som beskytter mot humant papillomavirus (HPV), men de inneholder forskjellige kombinasjoner av HPV-stammer og er utviklet av forskjellige produsenter.

Gardasil-9 beskytter mot ni forskjellige typer HPV: 6, 11, 16, 18, 31, 33, 45, 52 og 58. Disse HPV-typene er ansvarlige for de fleste tilfellene av livmorhalskreft, samt andre HPV-relaterte sykdommer som kjønnsvorter og visse kreftformer i kjønnsorganene.

Cervarix beskytter kun mot de to vanligste kreftfremkallende HPV-typene, 16 og 18, som sammen forårsaker omtrent 70% av tilfellene av livmorhalskreft.

Begge vaksinene anbefales for å redusere risikoen for livmorhalskreft og andre HPV-relaterte sykdommer, men Gardasil-9 gir bredere beskyttelse mot et større antall HPV-typer, inkludert de som er ansvarlige for kjønnsvorter. Valget mellom Gardasil-9 og Cervarix kan avhenge av tilgjengelighet, individuelle helsebehov og legens anbefalinger.

Det kan være lurt å sjekke de siste anbefalingene fra Folkehelseinstituttet angående HPV-vaksine i Norge for å holde deg oppdatert.

HPV-vaksinen gis som injeksjoner, vanligvis i to eller tre doser avhengig av alderen til personen som vaksineres.

Uten vaksine er risikoen for HPV-infeksjon tilstede, og den kan føre til livmorhalskreft og andre HPV-relaterte sykdommer.

For å redusere risikoen for HPV-infeksjon uten vaksine, bør du praktisere sikker sex, bruke kondom, og unngå seksuell aktivitet med personer som er smittet med HPV.