Plages du ofte av hodepine eller hodesmerter?
Det finnes over 200 ulike migrene- og hodepinediagnoser og ikke alle vet hva som forårsaker hodepinen. Det kan oppleves vanskelig å orientere seg rundt hvilke behandlingsformer som finnes og type hodepine man har. I Norge har over 8 av 10 nordmenn hodepine årlig.
Les om hvordan vi kan hjelpe deg med hodepine Bestill legetimeDet er vanskelig å skille mellom vanlig hodepine og migrene, og du må undersøkes av lege for å kunne stille en diagnose. Migrene er en spesifikk type hodepine som har karakteristiske trekk, mens hodepine generelt refererer til en bred kategori av smerte i hodet som kan ha ulike årsaker og symptomer avhengig av den spesifikke typen.
Hodepine kan være belastende og smertefullt, og i enkelte tilfeller gå utover egen livskvalitet. Det er spesielt viktig å oppsøke lege dersom enhver hodepine eller hodesmerte kommer tilbake over tid og påvirker ditt daglige liv. Dersom en eksisterende hodepine eller hodesmerte forverres eller endrer seg bør du også oppsøke lege.
Spenningshodepine og muskulær hodepine er noe som plager mange, vi forklarer derfor nærmere om disse.
Spenningshodepine, også kjent som stress - og tensjonshodepine, er den vanligste typen hodepine og kjennetegnes av en følelse av et stramt bånd rundt hodet og over pannen. Smerten er som regel mild til moderat i styrke. Denne formen av hodepine kan være episodisk eller kronisk og er ofte utløst av stress. Det er også vanlig at mange opplever migreneanfall i forbindelse med spenningshodepine.
Muskulær hodepine, også kalt cervikogenhodepine, er hodepine som sitter på den ene siden av hodet, og smertene stammer fra beinstrukturer eller bløtvev i nakken. Selv om årsaken ligger i nakken, opplever pasienten ofte smerter i hodet. Hodepinen setter seg spesielt på den ene siden av hodet. Denne typen hodepine har mange likheter med migrene, men pasienten vil ikke respondere på migrenemedisiner.
Les mer om muskulær hodepineMigrene er en av de vanligste hodepinetypene som fører til legebesøk. Imidlertid antas det at flertallet av personene som lider av sykdommen, ikke har fått en formell diagnose fra lege. Dette betyr at mange ikke er klar over at den hodepinen de opplever faktisk er migrene, og at det finnes effektive behandlingsmetoder tilgjengelig.
Migrene er en tilstand som varierer i hyppighet og intensitet gjennom livet, og den kan også variere betydelig fra person til person. Mens noen mennesker kan oppleve migreneanfall flere ganger i måneden, kan andre ha langt færre anfall som forekommer mer sporadisk. Intensiteten av smerten kan også variere fra mild til alvorlig.
En av de karakteristiske egenskapene ved migrene er at det følger med en rekke andre symptomer i tillegg til hodepinen. Noen vanlige symptomer inkluderer irritabilitet, nedstemthet, tretthet, nakkesmerter og en sultfølelse. Mange mennesker opplever også kvalme, oppkast, lyd- og lysfølsomhet under et migreneanfall.
Forekomsten av migrene øker fra puberteten og frem til 40 års alderen. Det er flest kvinner som har migrene. Omtrent 15% av kvinner og 6% av menn har migrene i Norge.
Nesten 20% av befolkningen vil oppleve et eller flere migreneanfall i løpet av livet. Disse kan vare fra noen få timer og opp til 3 døgn. Det karakteriseres av pulserende hodesmerter, som oftest plasserer seg foran ved panne/tinningen på en side av gangen. Anfallene er ofte kombinert med brekninger og lys - og lydskyhet.
10-20 prosent av de med migrene har en såkalt aura. Auraen kommer før migreneinnfallet, som et forvarsel. Når en person får aura kan den oppleve synsfeltutfall, se blinkende lys, få øresus, føle seg nummen i kroppen eller oppleve problemer med å snakke.
Man blir diagnostisiert med kronisk migrene når man har hodepine minst 15 dager i måneden i over 3 måneder, hvorav minst 8 av disse dagene er migrenedager.
Migrene er en kompleks lidelse som antas å være resultatet av samspillet mellom genetiske og miljømessige faktorer. Det er fremdeles mye som ikke er fullt ut forstått om de underliggende årsakene. Derfor er det viktig for personer som opplever gjentatte eller alvorlige hodepineanfall å oppsøke lege for en grundig evaluering og riktig diagnose. Vanlige utløsere for migrene er hormonsvningninger, p-piller og østrogen, enkelte hjertemedisiner, høyt forbruk av smertestillende medisiner, sult, søvnmangel, stress eller hvile etter stress, sterke sanseinntrykk, kraftige lukter og aktiv og passiv røyking.
En korrekt diagnose er avgjørende for å kunne utvikle en effektiv behandlingsplan for migrene. Det finnes forskjellige tilnærminger til behandling, og legen vil vurdere pasientens individuelle behov og symptomer for å bestemme den mest hensiktsmessige behandlingsmetoden.
Behandlingen av migrene og hodeplager kan omfatte en kombinasjon av medisiner og livsstilsendringer. Akutte anfall kan behandles med smertestillende medisiner og spesialiserte migrenemedisiner kjent som triptaner. Forebyggende medisiner kan også gis til personer med hyppige og alvorlige migreneanfall.
I tillegg til medisiner kan endringer i livsstilen bidra til å redusere hyppigheten og alvorlighetsgraden av migreneanfall. Dette kan inkludere å opprettholde en jevn søvnrutine, unngå utløsere som stress, visse matvarer eller drikkevarer, og praktisere avslapningsteknikker som yoga eller meditasjon.
Det er viktig å øke bevisstheten rundt migrene og informere de som lider av tilstanden om at det finnes hjelp og behandling tilgjengelig. Ved å søke medisinsk hjelp og få en riktig diagnose, kan personer med migrene eller hodepineplager utforske ulike behandlingsalternativer for å bedre håndtere tilstanden og forbedre livskvaliteten.
Les mer om hvordan vi kan hjelpe degFor å få bedre kontroll over din hodepine og migrene anbefaler vi våre pasienter å benytte seg av en hodepinedagbok. Hodepinedagboken kan lettere peke ut utløsende årsaker for dine hodesmerter. Det hjelper deg å holde oversikt over anfallsfrekvens, styrke og varighet, samt medikamentsbruk og dens effekt. Du kan finne en rekke forskjellige hodepinedagbøker i app-versjon. Dersom du benytter deg av en hodepinedagbok i perioden før du skal på utredning hos lege, vil det være enklere å kartlegge hodepinen samt sette en diagnose.