Selvmedfølelse - å møte seg selv med godhet
Om dette verktøyet
Selvtillit handler om troen på det man gjør, mens selvfølelsen handler om troen på den man er. Selvtilliten endres derfor etter hvilke situasjoner man står ovenfor, mens selvfølelsen gjerne er mer stabil. Man kan for eksempel ha god selvtillit i forbindelse med skolen, fordi man opplever å få gode karakterer, men dårlig selvtillit på håndballbanen fordi man opplever å ikke være så god til å treffe mål. Selvfølelsen er den opplevelsen man har knyttet til egen verdi og påvirkes av ulike livsarenar. På motsatt side av en god selvfølelse, har vi dyp skam. At man skammer seg over den man er, og ikke opplever seg selv som verdifull.
Oppgaven er å bli bevisst på hva som er viktig for din selvfølelse, og arbeide mot å bedre selvfølelsen på sikt.
HVORDAN GÅR JEG FREM?
- STEG 1: Ta et A4 ark og del det opp i tre kolonner der du skriver situasjon, tanker og følelser på toppen av hver sin kolonne.
- STEG 2: Begynn med situasjon. Beskriv situasjonen du var i. Beskriv som om du tar et bilde og beskriver det du ser. Hva gjør du i situasjonen? Hvor er du? Hvem er du sammen med?
- STEG 3: Deretter starter vi med tanker. Hvilke tanker oppsto når du var i denne situasjonen? Vi tenker ofte mange forskjellige ting samtidig, skriv ned alt du kommer på. Prøv gjerne også å komme på om du hadde tanker som handler om deg, f.eks tanker som begynner med ordet “jeg”. F.eks “Jeg er håpløs”.
- STEG 4: Til slutt så skriver vi om følelser. Hvilke følelser dukket opp i situasjonen? Her er det også vanlig å ha mer enn en følelse. Noen er kanskje også sterkere enn andre. Da kan du f.eks skrive hvor sterke de forskjellige følelsene var ved å bruke prosent. F.eks: Sinne (20 %), Trist (80%).
- STEG 5: Når du er ferdig skal du se over alt. Er det noe av det du har tenkt eller følt på som du ikke helt forstår? Kan du se en sammenheng mellom tankene du har tenkt og følelsene som du følte på? I eksemplet over er det for eksempel veldig forståelig at følelsen trist oppsto når man hadde tenkt tanken “jeg er håpløs”.
Boundary setting
Ofte må foreldre sette grenser eller bestemme over barn - slik som leggetid, gjennomføring av lekser, eller begrense skjermbruk. Hensikten med dette verktøyet er å gjøre gjentakende grensesettingsituasjoner enklere for barn og forelder. Prinsippet i dette verktøyet er at du som forelder har ansvar for grensesettingen, men hvordan grensesettingen skal foregå er et felles ansvar mellom deg og barnet. Forutsigbarhet og medbestemmelse er nøkkelordene.
BREATHING EXERCISE
Dette er en enkel stabiliseringsøvelse som kan brukes både av barn og voksne. Hensikten med verktøyet er å roe ned kroppen ved hjelp av pusten.