Elveblest

Elveblest, også kalt urticaria, er en hudreaksjon på infeksjon, allergi, fysiske irritanter, varme, kulde, insektstikk, medisiner eller kosttilskudd. Utslettet kan komme på små områder av huden, eller spredt over hele kroppen. Det kommer fort, klør intenst og flytter gjerne på seg.

Elveblest eller urticaria, deles inn i akutt urticaria, utbrudd som varer under 6 uker, og kronisk urticaria med minst to utbrudd per uke i mer enn 6 uker. Rundt 15-20% av befolkning vil på et tidspunkt i livet oppleve elveblest, oftest før 30-års alderen.

Symptomene varierer fra person til person, og fra gang til gang. Generelt kan man oppleve:

• intens kløe
• utslett hvor som helst på kroppen, utslettet ser ut som hevelser (kalt “vabler”) med lett rødme.
• det flytter gjerne på seg fra et sted på kroppen til et annet
• utslettet kan vare i alt fra noen få timer til flere uker, men den enkelte hevelse på huden varer ikke mer enn 24 timer før det flytter på seg.
• noen får feber
• ved kraftige tilfeller opplever noen hevelse i munn og hals, underliv, mage og tarm

Den vanligste behandlingen for elveblest er å forsikre seg om at medisiner, mat eller noe annet du har inntatt er bakgrunnen for utbruddet. Etter dette blir tabletter med antihistamin gitt. Det finnes forskjellige typer og legen vil sørge for å gi deg den riktige.

For alvorlig eller tilbakevendende elveblest, spesielt hvis den gir en dypere inflammasjon som kalles angioødem finnes det kraftigere medisin. Du kan spørre legen din om immunhemmende medisiner eller de nyere biologiske legemidlene.

Opplever du et utslett som beskrevet over er det lurt å oppsøke lege for en undersøkelse. Legen vil gjøre et grundig intervju med deg for å prøve å finne den utløsende årsaken til utslettet. Dette kan være vanskelig, og det er ikke alltid man finner årsaken til elveblesten.

Legen vil også se over utslettet, og oftest er dette nok til å stille diagnosen. Tilleggsprøver er sjeldent nødvendig for undersøkelse av elveblest. Hvis det høres ut som utslettet kom grunnet en allergisk reaksjon, kan det være indikasjon for å ta en allergiutredning med blodprøve og en hudtest for å finne ut hva du reagerte på.

Ved kronisk elveblest går man gjerne videre med blodprøver for å se om det er en annen underliggende sykdom som trigger hudreaksjonen.

• Er elveblest farlig og et tegn på at jeg er alvorlig syk?

Som regel er ikke elveblest (urticaria) farlig, det er bare en reaksjon i det øverste hudlaget på noe som irriterte kroppen der og da. Det er fryktelig irriterende med kløen, men ikke farlig.

Noen kan dog oppleve at slimhinner i munnen, halsen, underlivet, mage og tarm hovner opp, og dette kan potensielt være farlig hvis det hovner opp nok til at det stenger for luftveiene. Dette er meget sjeldent. Skjer det skal man ringe 113 med det samme for å få hurtig hjelp.

• Jeg har hatt elveblest en gang, kan jeg få det igjen?

Ja, man får gjerne elveblest igjen om man har hatt det en gang før. Det er gjerne samme årsaken som trigger det, så om du fikk det etter du spiste epler, fikk et myggestikk, hadde en streptokokkinfeksjon i halsen etc., så vet man at det kan være du får utslett om du utsettes for det samme igjen. Det er derfor lurt å prøve å unngå det så sant det er mulig.

• Finnes det vaksine mot elveblest(urticaria)?

Generelt nei. Ofte utløses urticaria av varme, kulde, infeksjon, mat etc., som det ikke finnes vaksine mot. Har du derimot fått elveblest etter kontakt med f eks gress er det mulig å vaksineres mot gressallergi.

• Kan det gå over av seg selv uten behandling, eller må jeg oppsøke lege for å få medisin?

Som oftest går elveblest over av seg selv, men den intense kløen gjør at folk oppsøker lege for å få hjelp til å roe det ned.

• Er elveblest arvelig?

En person som har fått elveblest har gjerne en litt mer sensitiv hud, hvilket ofte går i arv. Men det er ikke gitt at fordi mor eller far har hatt dette en gang, så får deres barn det samme.


Forfatter: lege Martine Hallin Henriksen
Sist oppdatert: 9.9.2020
Lesetid: 2-3 minutter

Kilder

Andersen, K.E., Lomholt, H. B., Thestrup-Pedersen, K., Wulf, H.C., (2018), Klinisk dermatologi og venerologi, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, side 77-79.

Hunskår, S., (2017), Allmennmedisin, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, side 582-584

Norsk Elektronisk Legehåndbok, (2019), Urtikaria og angioødem, (online), tilgjengelig fra: https://legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/hud/tilstander-og-sykdommer/erytemer/urtikaria-og-angioodem/, hentet: 24.06.2020.