• no
  • en
Bestill time
  • no
  • en
Bestill time
Tilbake til Prøver og vaksiner

Elektrokardiogram (EKG) og blodtrykksmåling

Hva er et elektrokardiogram (EKG)?

EKG er en undersøkelse av hjertet hvor man får en fremstilling av hvordan hjertet er formet og plassert, hvordan det slår og hvordan muskulaturen i hjerteveggen fungerer. Et EKG kan si noe om hjertet slår og fungerer som normalt, eller om det er sykdom i hjertet som trenger videre utredning eller behandling.

Bestill time i en av våre klinikker

Bestill time

Ved akutt fare, ring 113

Om du befinner deg i en krise eller har livstruende skader bør du ringe 113

Hvordan utføres EKG-undersøkelsen?

Undersøkelsen blir utført ved at 12 elektroder blir plassert rundt på kroppen (på ankler, håndledd og venstre side av brystkassen). Disse er festet til en liten maskin som så leser av signalene hjertet sender. Hver av disse elementene brukes til å tolke funksjonen av de forskjellige delene av hjertet, og man kan med det si om hjerte slår normalt og har det bra eller om det er noe unormalt med hjertets funksjon.

Hva brukes et EKG til?

EKG kan brukes til å utrede brystsmerter, tungpusthet, hevelser i ben eller som kontroll i forbindelse med oppstart/bruk av noen typer medikamenter som kan påvirke hjerterytmen.


Undersøkelsen kan deles inn i 3 typer:

  • hvileelektrokardiogrammet
  • 24-timers EKG (Holter monitor)
  • arbeids-EKG



Hvileelektrokardiogrammet blir brukt for å se hvordan hjertet har det her og nå. Opplever du for eksempel brystsmerter eller hjertebank som er konstant, er dette en god undersøkelse.

Har du derimot ubehag eller hjertebank som kommer og går litt, og man ikke klarer å fange det med bare en undersøkelse, kan det være indikasjon for et 24-timers EKG (Holter monitor). Da får du på deg en bærbar monitor som vil registrere hjerterytmen din over lengre tid (oftest 24 timer, noen ganger lengre). Denne undersøkelsen må man som regel gjøre hos en kardiolog, da utstyret er dyrt og ofte krever spesialist erfaring.

Noen opplever ubehag fra hjertet og pusten ved fysisk aktivitet, og det kan da være indikasjon for et arbeids-EKG. Da blir du koblet opp til en EKG-maskin mens du sitter på en ergometersykkel, og hjerteaktiviteten blir registrert mens du sykler. Dette gjøres sjelden i allmennpraksis og pasienten blir derfor henvist til kardiologisk avdeling.

Blodtrykk - hva er det og hvordan fungerer det?

Blodtrykk er det trykket som blodet gir mot åreveggen. Det er høyest i de store årene nærmere hjertet, og lavest i de minste årene lengst vekk fra hjertet. Når man snakker om “blodtrykk” generelt, er det trykket i de større årene man snakker om.

Det er viktig å ha et tilnærmet normalt blodtrykk, da både et for lavt og et for høyt blodtrykk kan gi symptomer og plager. Man er mer bekymret for et for høyt blodtrykk da dette kan gi mer alvorlige følgetilstander.

Hvordan måler man blodtrykk?

Blodtrykket måles ved at en mansjett festes ganske stramt rundt overarmen, så blåses denne opp så den stenger av for blodstrømmen. Maskinen slipper så opp trykket og registrerer først trykket i årene når blodet strømmer gjennom igjen (kalt “systolisk trykk” eller “overtrykk”), og så trykket i årene når blodstrømmen ikke lengre kan måles (kalt “diastolisk trykk” eller undertrykk”).

Blodtrykksverdier - høyt, lavt eller normalt blodtrykk?

  • De normale verdiene er rundt 100-120 mmHg i overtrykk og rundt 60-80 mmHg i undertrykk, og skrives 120/80 mmHg.
  • Forhøyet blodtrykk (hypertensjon) er et overtrykk på mer enn 140 mmHg og/eller undertrykk på mer enn 90 mmHg. Det er forskjellige grader av forhøyet blodtrykk, og graden avgjør om det skal behandles med medisiner eller ikke.
  • For lavt blodtrykk (hypotensjon) er overtrykk under 100 mmHg og/eller undertrykk under 60 mmHg.

Hvordan kan Dr.Dropin hjelpe deg med EKG og blodtrykksmåling

Alle legekontorene hos Dr. Dropin er utstyrt med utstyr til å ta hvile-EKG og måle blodtrykk, og legene gjør disse testene der de vurdere det som nødvendig. Er man frisk, tar ingen medisiner og har ingen plager er det ikke nødvendig å ta EKG eller måle blodtrykket. Har man derimot brystsmerter, hjertebank, tungpusthet, er svimmel, har hodepine etc., kan det være indikasjon for å sjekke hjertefunksjonen og blodtrykket. Opplever du akutt innsettende, sterke smerter sentralt i brystet eller ryggen skal du kontakte nødetatene på 113 for å få rask hjelp.

FAQ

  • Hvem bør sjekke hjerte med et EKG?

De som har symptomer med ubehag i brystet, smerter, hjertebank, tungpusthet i hvile/ved lav aktivitet, bør få sjekket hjertet. Opplever du derimot akutte, sterke  smerter i brystet må du kontakte 113 for hurtig hjelp.

  • Hvor sikkert er et EKG, kan man stole på at det viser en eventuell sykdom?

EKG er en sikker undersøkelse, er undersøkelsen helt normalt er det mest sannsynlig noe annet enn hjerte som gir deg de plagene du har. Noen ganger er ikke plagene der hele tiden, og et EKG vil da ikke kunne fange det opp hvis du ikke har symptomer når undersøkelsen blir tatt. Da har man mulighet til å bli henvist videre for en mer langvarig undersøkelse hvor hjertet observeres over lengre tid.

  • Bør alle sjekke blodtrykket innimellom bare for å se at det er OK?

Det er ikke nødvendig å sjekke blodtrykket bare for å se om det er ok. Har du derimot andre sykdommer som diabetes, stoffskifteproblemer, er hjerte-karsyk eller opplever plager som svimmelhet, hodepine, øresus er det greit å sjekke blodtrykket.

  • Er forhøyet blodtrykk en sykdom, og kan den helbredes?

Forhøyet blodtrykk i seg selv er ikke en sykdom, men det kan være forårsaket av underliggende sykdom eller lede til sykdom, og skal derfor taes på alvor.

  • Mine besteforeldre hadde for høyt blodtrykk, vil jeg få det også da?

Noen ganger er hypertensjon arvelig, men da får man det gjerne i ung alder. Med alderen blir blodårene litt stivere og en del opplever dermed også at trykket i blodårene stiger. Kosthold og levesett påvirker også blodtrykket. En tilstand med forhøyet blodtrykk grunnet høy alder og levesett er ikke arvelig.


Forfatter: lege Martine Hallin Henriksen
Sist oppdatert: 30.06.2020
Lesetid: 4-5 minutter

Kilder

Hunskår, S., (2017), Hjerte og kretsløp i Allmennmedisin, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, side 305-347

Norsk Elektronisk Legehåndbok, (2020), Hypertensjon, (online), tilgjengelig fra https://legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/hjertekar/tilstander-og-sykdommer/ulike-sykdommer/hypertensjon/, hentet 29.06.2020

Store Medisinske Leksikon (2019, Blodtrykk, (online), tilgjengelig fra: https://sml.snl.no/blodtrykk, hentet 29.06.2020.